Hvordan oversette ubetinget kjærlighet når handlingen er utenkelig?

Etter mange år på søken etter en nøkkel for å formidle evangeliet til hdi-folket, var det som om Gud minnet Lee på å se nøyere på det lokale ordet for å elske. Tidligere hadde Lee og Tammi sett at alle verb på hdi-språket har tre former som viser til forskjellige nyanser av ordet. Nærmest alle verb kan slutte på vokalene -i, -a, eller -u. Med verbet å elske’ var det annerledes. Det sluttet aldri på u. Hvorfor?

Lee samlet komitéen for oversettelsesarbeidet, de mest innflytelsesrike mennene i hdi-samfunnet, og spurte dem:

‘Kan en dvi kona si?

‘Ja da’ kom svaret. ‘Det betyr at der det før var kjærlighet, er kjærligheten nå blitt borte.’

‘Hva med dva? Kan en dva kona si?’

Svaret kom kontant. ‘Dersom hun forblir trofast og steller godt for mannen sin, kan hun elskes. Det avhenger av hva hun gjør eller ikke gjør.’

‘Men dvu da? Kan du dvu kona?’

Mennene brøt ut i latter. ‘Absolutt ikke! Hvis du sier det på den måten, betyr det at du må elske kona di uansett hva hun gjør. Selv når hun ikke henter vann til deg og ikke lager mat, ja, selv når hun er utro, vil du måtte fortsette å elske henne. Det er utenkelig! Så vi sier aldri dvu. Slik kjærlighet eksisterer ikke.’

Lee satt stille en stund. Han tenkte på Johannes 3, 16. Så spurte han:

‘Men Gud da, kan han dvu mennesker?’

Det ble helt stille i forsamlingen, de gamle mennene begynte å gråte, og de svarte: ‘Hvis det er sånn det er, betyr det at Gud har fortsatt å elske oss, om og om igjen, i tusener av år, selv når vi vendte ryggen til hans store
kjærlighet. Det betyr at han er forpliktet til å elske oss, selv om vår synd er større enn alle andres’.

Gud hadde allerede for lenge siden kodet fortellingen om sin betingelsesløse kjærlighet inn i hdi-folkets språk. I hundrevis av år hadde det lille verbet dvu ligget der ubrukt. Det hadde vært tilgjengelig i språket, var grammatikalsk korrekt og forståelig, men ingen hadde forestilt seg at noen kunne elske på den måten. Når ordet nå endelig ble sluppet løs og tatt i bruk, utfordret det folkets gamle trosoppfatninger på en radikal måte; Hvis Gud var slik dette ordet beskrev han, trengte de da forfedrenes ånder til å be for seg? Og var det i det hele tatt nødvendig å kontakte åndene ved hjelp av magi og ritualer? Mange hdi-er bestemte seg for at svaret var nei, og på kort tid økte tallet på dem som ville følge Kristus fra noen få hundre til flere tusen.

I takt med at Bibelen oversettes til stadig nye språk utover jorden, vil lokalsamfunn etter lokalsamfunn få tilgang til den sterke kjærlighetshistorien om Gud som dvu-et verden så høyt at han ofret sin egen sønn for oss slik at vårt forhold til han skulle komme på rett plass. En dag vil de siste ordene i Bibelen være oversatt for de siste folkegruppene på jorden. Da vil alle ha mulighet til å forstå hvor betingelsesløs Guds kjærlighet er. Én eneste liten vokal forandret verbet å elske fra ’jeg elsker deg på grunn av det du gjør’, til ’jeg elsker deg på grunn av hvem jeg er.’