Tekst: Bodil Maroni Jensen og Karina Ayguavives Krokaa // Foto: Jarle Nyttingnes og Katinka Hustad

Endringer

Det finnes både ønsker og forventninger om at populærmusikalske sjangre som pop, rock, rap, viser, gospel skal ha sin plass i kirken, på linje med tradisjonell kirkemusikk.

– Når Den norske kirke nå har tatt de mangfoldsvalgene den har gjort, kan ikke utdanningen bare late som om alt er som før. Utdanningen må også svare på etterspørselen i kirken, sier Solveig Christensen, som har skrevet doktorgrad om kirkemusikeren.

Kantor Yngvild Wattum Stuksrud forteller at man som kirkemusiker ofte får forespørsler om å spille musikk fra for eksempel Youtube. Videre sier hun at selv om det er vanskelig å ta noe ut, så må noe inn både besifringsspill og barnekor mangler. Mange kirkemusikere føler på at de skal kunne alle sjangre, men skal man finne ut alt selv, kan det ta ti år. 

Pianist og kirkemusikkstudent Henriette Skagen er enig.

- Ofte ønsker folk musikk man ikke har muligheten til å skaffe notene til på kort varsel. Kanskje kommer de med det samme dagen, og det forventes at det skal spilles der og da. Hvis det er en konflikt, så må det være om vi skal være konsertorganister og spille repertoar, eller om vi skal gjøre alt det man gjør i en kirke, med band, kor og barn i tillegg.

Entreprenørskap

- Det er veldig mye i en kirkemusikerstilling som man må gjøre, som man ikke hadde trodd - rigge stoler, steke vafler, kopiere noter, arkivere. Men etterhvert har jeg skjønt det grunnlaget man har fått gjennom fagene - liturgikk, salmelære, komposisjon - absolutt alt det bruker jeg i min stilling. I korarbeidet består mye av jobben min av å holde folk varme, bygge opp og rett og slett være entreprenør, sier Wattum Stuksrud.

Samtidig understreker hun viktigheten ved å bevare.

- Den klassiske kirkemusikken utgjør en 400 år gammel arv, som det er viktig at utdanningsinstitusjonen har fokus på. Den er vanskelig å lære og viktig å ta vare på. 

Hele Lyden av er også tilgjengelig på Spotify.

Enmannsorkester

Sindre Seim Gulbrandsen, tredjeårsstudent på kirkemusikkstudiet, legger vekt på at hvert orgel er bygget til det rommet de står i. Derfor er det en stor del av organistlivet å bli kjent med nye orgler. Han ønsker også å gjøre gudstjenester mer attraktive gjennom musikken, og selv om han mener den rytmiske musikken har fått en større plass i kirken i løpet av de siste femti årene, er også han opptatt av å videreformidle den klassiske kirkemusikkarven.

"Orgelet er som et orkester
styrt av én person"

-SINDRE SEIM GULBRANDSEN

Ifølge Statistisk sentralbyrå går andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke ned, i takt med antall døpte, konfirmerte og kirkelige gravferder. Men flere deltar på kirkelige kulturarrangementer. Kirken er med andre ord i endring - også vår bruk av den. Det har konsekvenser for kirkemusikken.

En prosess

Organist, kantor og professor på kirkemusikkstudiet Inger Lise Ulsrud beskriver studiet som en kontinuerlig prosess.

- Det må vi, fordi kirkelandskapet og behovene endrer seg. Vi utvikler oss og justerer hele tiden.

Spesielt nevner hun publikums og pårørendes repertoarønsker for begravelser og andre kirkelige seremonier.

- Det er viktig at vi gir studentene verktøy for å imøtekomme disse ønskene.

Opplev mer av Lyden av-universet på lydenav.no