Regjeringen og Finanstilsynet har de seneste årene rettet fokuset mot tilbudet av forbrukslån og lignende kredittprodukter. Gode tider har ført til at nordmenn tar opp flere lån uten sikkerhet og myndighetene er bekymret for at husholdningenes gjeldsbelastningen kan bli for stor.
Forbruksgjelden øker raskest
Tall fra Finanstilsynet vitner om en betydelig økning i gjelden som stammer fra blant annet forbrukslån og kredittkort. Mellom 2015 og 2017 økte innvilgelsen av denne typen lån med en tosifret prosentandel. Det representerer en raskere vekst enn andre finansieringsprodukter.
Søknadsbunken hos bankene har også vokst de siste årene. Bare i fjor (2017) steg antallet søknader om forbrukslån med omtrent 700 000 stykk. Antallet søknader var over 3,5 millioner i 2017. Riktignok er det mange søknader som avslås grunnet søkerens økonomi, men trenden er likevel klar.
Lån uten sikkerhet utgjør en større andel av rentekostnadene
Forbruksgjelden er fortsatt relativt lav sammenlignet med andre lån. Vi låner langt mer til bolig, bil og andre verdifulle objekter. Til tross for dette har lån uten sikkerhet et rentenivå som gjør at den totale rentebelastningen øker.
Det kommer tydelig frem på oversikten over husholdningenes utgifter. Enda forbrukslån utgjør kun 3% av den samlede gjelden hos norske husholdninger, står det for 12% av de totale rentekostnadene.
Store renteforskjeller mellom bankene
Sett gjennom forbrukernes øyne er det også mye som kan gjøres for å begrense de galopperende rentekostnadene. Bankene krever vidt forskjellige priser på lånene de tilbyr. Samtidig kan det være vanskelig å skille ut de beste tilbudene eller å gjøre seg kjent med vilkårene.
Såkalte “mikrolån” er verstingen i klassen når det kommer til renter og gebyrer. Et fåtall tilbydere av mikrolån krever renter på tusenvis av prosent med kort nedbetalingstid. Det er også grunnen til at noen har tatt til orde for et rentetak på lån uten sikkerhet.
Hos de større aktørene gjelder derimot et rimeligere prisnivå, hvor hovedregelen er at den som låner penger ikke bør betale en effektiv rente over 15 %. Mye avhenger av privatøkonomien til søkeren ettersom god betalingsevne premieres med et lavere rentenivå.
Noen nettportaler gjør det i tillegg enklere å sammenligne lånetilbud, slik som aktøren Billigeforbrukslån.no. Her listes ulike tilbud opp ved siden av hverandre, ledsaget av utfyllende informasjon om nedbetalingstid og vilkår. Portalen har også en innebygget kalkulator som gjør det enklere å danne seg et bilde av det månedlige terminbeløpet.
Gjeldsregister på vei
Det kanskje viktigste virkemiddelet for å bremse økningen i gjeld fra forbrukslån og lignende kredittprodukter er innføring av et gjeldsregister som også skal inkludere usikret gjeld fra forbrukslån og kredittkort. Per i dag registreres kun gjeld som er sikret med pant, slik som bil- og boliglån (gjennom løsøreregisteret og kartverkets grunnbok). I teorien betyr det at bankene ikke klarer å avdekke om søkerne har forbrukslån eller annen type kredittgjeld fra før.
Dermed har ikke bankene noen reell mulighet til å foreta en troverdig kredittvurdering. I tråd med den nye gjeldsinformasjonsloven utredes det for tiden en løsning på dette. Målet er at det kommer på plass et register innen utgangen av 2018.
Regjeringen vurderer også andre tiltak
Noe av økningen i forbruksgjeld antas å skyldes aggressiv markedsføring fra enkelte banker. Et av tiltakene som derfor vurderes er forbud mot kredittmarkedsføring på Facebook og andre sosiale medier.
Innføringen av et rentetak har også blitt diskutert, noe som sannsynligvis har størst effekt på smålån med kort nedbetalingsfrist. Denne typen tiltak kan bli inkludert i arbeidet med den nye versjonen av Finansavtaleloven. Det vil fortsatt være mulig å få innvilget et lån på dagen med effektiv utbetaling, enda det ofte tar lenger tid før pengene står på konto.
Flere banker og låneprodukter
Den økte lånevilligheten har også ført til en sterk vekst i antallet banker som fokuserer på forbruksfinansiering. I tillegg ser det ut til at også de tradisjonelle spare- og boligbankene utvider porteføljene sine av låneprodukter som er ment til forbruk. De sistnevnte stiller ofte som betingelse at søkeren er kunde i banken fra før, mens banker som spesialiserer seg på forbrukslån henvender seg til nær sagt alle. Folk med reelle lånebehov gjør derfor lurt i å utnytte konkurransesituasjonen, ved å skaffe seg oversikt over tilbudene.
Renteeksempel: Effektiv rente 17,80 prosent, kr 65 000, over 5 år, etableringsgebyr kr 950, Totalkostnad: kr 95 872.
